For nøyaktig 135 år siden, 23. mars 1889 tok grunnleggeren av Ahmadiyya Muslim Jama’at, de første troskapsedene fra sine følgere. 40 personer ble Ahmadiyya-muslimer den dagen. På dette tidspunktet hadde Hadrat Mirza Ghulam Ahmad bare erklært seg selv som mujaddid eller reformator i islam. To år senere erklærte han seg selv som både oppfyllelsen av Jesu andre komme og Imam Mahdi. Enda noen år senere gjorde han det også tydelig at han også var en profet. Ikke en profet som kom med noen ny religion, men kun er ummati profet, altså em profet underlagt islam og Den ærverdige Profeten Muhammad ﷺ.

Men hva er bevisene for at Mirza Ghulam Ahmad er sann i sine erklæringer? Samtidig dukker det opp flere andre spørsmål. Profetiene sier jo at Jesus skal komme. I tillegg mener mange at Jesus og Imam Mahdi er to forskjellige personer. Og nærmest alle muslimer tror i dag at Profeten Muhammad er siste profet og at det ikke er noen profet etter han. Hvordan kan da Mirza Ghulam Ahmad kalle seg profet?

Ønsket med denne artikkelen og lenkene i den er å hjelpe leseren å finne svarene på alle disse og flere andre relaterte spørsmål på en oversiktlig måte.

Det første argumentet vi legger frem for å bevise at Mirza Ghulam Ahmad er Den utlovede Messias og Imam Mahdi, er at den tiden han levde på og den tiden han kom med sine erklæringer nettopp var den tiden tidlige lærde i islam hadde forutsagt at hans komme ville skje. Hvis man fornekter Mirza Ghulam Ahmad som messias og mahdi, blir man nødt til å hevde at noen andre på den tiden var den sanne mahdi eller messias.

Det andre argumentet som er ganske mye relatert til det første, er at det nettopp på den tiden var størst behov for en reformator, messias og mahdi.

Men selve tiden og behovet er ikke nødvendigvis i seg selv bevis på at nettopp Mirza Ghulam Ahmad var den riktige, med mindre det ikke var noen andre tilstede på samme tid som også erklærte seg selv for å være sendt fra Gud og oppfylte kriteriene og profetiene som finnes i de religiøse skriftene for slike krav.

Når det gjelder Mirza Ghulam Ahmad så oppfylte han både kriteriene i Koranen og i andre tidlige religiøse skrifter. I tillegg oppfylte han profetiene nevnt Koranen, profetiene nevnt i andre religiøse skrifter og profetiene nevnt i hadithene.

Hans erklæringer var også i henhold til både Koranen, hadithene og tidligere lærde. En av disse kriteriene eller profetiene var også at hans egne profetier ville gå i oppfyllelse.

Men hva med Jesus som skulle komme?

Selv etter disse tegnene vil det være folk som vil insistere på at det fortsatt er Jesus som vil skal komme. Men Koranen og hadithene sier at den Jesus som levde for 2000 år siden verken steg opp til noen himmel og vil heller ikke returnere. Isteden er han dø som alle andre profeter før han. Dessuten er den kommende Jesus og Imam Mahdi én og samme person. Dette sier både hadithene og tidlige lærde. Derfor kan det ikke være snakk om samme Jesus som Koranen sier var sendt til israelittene.

Men Muhammad er jo siste profet. Det kan ikke komme noen profet etter han.

I så fall kan ikke profeten Jesus komme heller, for da vil han være profet både før og etter Muhammad. Nettopp på grunn av læren eller profetiene om profeten Jesu andre komme i islam, har tidlige store lærde innenfor islam tolket verset Khatam-Al-Nabiyyin og hadithen La nabiyya ba’di til å bare bety «ingen profet med ny sharia» og at hvis en profet kommer innenfor islams sharia, så vil det ikke gå imot verken hadithen «ingen profet etter meg» eller verset Khatam-Al-Nabiyyin.

Dessuten er det mange vers i Koranen som sier at profeter både kan og skal komme. Igjen menes det ikke her noen profet med noen ny lov eller sharia eller religion. Mirza Ghulam Ahmad hevdet kun å være Profeten Muhammads ydmyke tjener. Selv navnet hans var Ghulam Ahmad, Ahmads tjener. Forresten er Mirza slektsnavnet og betyr den som er avkommet av Profeten Muhammad ﷺ fra kun sin mors side.