Muslimer som bruker Hadrat Mirza Ghulam Ahmadؑ sine sitater, som hyller den britiske regjeringen, som et bevis på hans falskhet, har ofte vanskeligheter med å forstå at alt han gjorde var i henhold til islam. Derfor er det viktig og høyst relevant å fortelle litt om de mest respekterte personlighetene i Britisk India, som ville vært overkvalifiserte som «britiske agenter», legger man til grunn kontakt med og lovprisning av britene.
Vi anklager forøvrig ikke noen av disse for å faktisk være britiske agenter, men appellerer til prinsipiell tenkning fra leserens side.
Hvis Hadrat Mirza Ghulam Ahmadؑ var skapt eller plantet av britene, eller var en britisk agent som jobbet for britiske interesser i India, hva med personligheter som Iqbal, Sir Syed og Jinnah og deres sitater der de hyller dronningen og maner muslimene til å være lydige mot regjeringen?
Sir Allama Iqbal
Sir Allama Iqbal, som ble hedret med en ærestittel for tjeneste for britene i 1923 , skrev en klagesang i forbindelse med den britiske dronningens død:
“Monarkens kiste er på farten
Kom deg opp Iqbal (og kvern deg selv til støv)
Spre så ditt støv på gravferdens rute
For å bevise din ærbødighet for Dronningen”.
Flere hyllester til dronningen kan leses her, hvor han til og med kaller hennes død for Muharram!
Sir Syed Ahmad Khan
Sir Syed Ahmad Khan ble i likhet med Sir Allama Iqbal også slått til ridder av britene. Begge hadde tittelen «Sir». Sir Syed Ahmad Khan arbeidet for å alliere muslimene politisk med de britiske myndigheter. Han støttet britene mot de indiske soldatene i 1857-oppgjøret. ”Sir Syed intensiverte sitt arbeid med å oppfordre til samarbeid med de britiske myndigheter og talte for lojalitet til imperiet blant indiske muslimer” (Ekbal, N. 2009, Great Muslims of Undivided India, s. 118)
Aligarh, skolen Sir Syed grunnla, var godt likt og besøkt av britene:
”Britene fant ut at folk fra Aligarh var enkle å forholde seg til. De ga skolen betydelig støtte til sekulær undervisning, og de tjente som besøkende, viktige gjester, sponsorer og ikke minst som ansatte ved fakultetet. Lord Lytton la selv ned høgskolens grunnstein i 1877 og gjester med slike posisjoner var ofte ved skolen. De hadde en tendens til å se skolen som et tegn på slutten på muslimenes motstand mot deres styre, slutten på overtro, og de verdsatte ikke bare dens vektlegging av sekulær utdannelse, men også dens aristokratiske stil og dens respekt for religionsutøvelse” (Metcalf, B.D, 2014, Islamic Revival in British India: Deoband, 1860-1900, s.328)
Quaid-e-azam Mohammad Ali Jinnah
Pakistans landsfader hadde også et forhold til britene. Han argumenterte for at et eget muslimsk område vil gi britene en verdifull alliert i regionen. I tillegg til dette så han bevaring av britenes og amerikanernes innflytelse i sentral-Asia som den beste beskyttelse mot India, samt at det er mulig Jinnah ble brukt av Churchill.
Deobandi
Propagandaheftet rettet mot Hadrat Mirza Ghulam Ahmadؑ anklager han for hans forhold til britene. Det blir derfor komisk at forfatteren av heftet, Manzoor Ahmed Chinioti var fra Deobandi, som også lovpriste britene. Ikke bare lovpriste de britene, men de fikk også penger av dem og grunnstenen til Nadwatul Ulama, Deobandis institusjon, ble lagt av en brite:
‘On 28 November, 1908, the foundationstone of the Academy of Learning, Nadwatul ‘Ulama’, was laid by His Honourable
Lieutenant Governor bahadur of the United Provinces, Sir John Scott Hughes, K.C.S.I.E.’ (An-Nadwah, Dec. 1908, s. 4.)
Lovprisning av britiske myndigheter
Det er riktig at Hadrat Mirza Ghulam Ahmadؑ lovpriste britene, men dette gjorde han fordi islam krever det. Koranen sier:
“Er belønningen for det gode noe annet enn det gode?”1هَلْ جَزَاءُ الْإِحْسَانِ إِلَّا الْإِحْسَانُ (55:61)
Videre har vi en velkjent hadith hvor Abu Hureirah rapporterer at Profeten ﷺ har sagt:
حَدَّثَنَا مُسْلِمُ بْنُ إِبْرَاهِيمَ، حَدَّثَنَا الرَّبِيعُ بْنُ مُسْلِمٍ، عَنْ مُحَمَّدِ بْنِ زِيَادٍ، عَنْ أَبِي هُرَيْرَةَ، عَنِ النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم قَالَ ” لاَ يَشْكُرُ اللَّهَ مَنْ لاَ يَشْكُرُ النَّاسَ ” .
“Den som ikke takker mennesker er ikke takknemlig overfor Allah” (Abu Dawod, #4811)
Hadrat Mirza Ghulam Ahmadؑ sier:
“Disse myndigheter beskytter livene og eiendelene til muslimene og skjenker dem sikkerhet overfor angrep fra de som handler urettferdig… Jeg har ikke begynt med denne oppgave ut av frykt for myndighetene eller ut av et håp om å få en belønning fra dem. Alt jeg har gjort er i henhold til den guddommelige befaling og Den hellige Profetens befaling, Allahs fred og velsignelse være med han” (Nurul Haq, del 1, s. 30).
Han sier videre:
“Jeg smigrer ikke myndighetene slik noen uvitende forestiller seg fordi jeg ønsker noe tilbake fra myndighetene. Tvert imot anser jeg det som rett og som en plikt på grunn av min tro å uttrykke takknemlighet overfor myndighetene” (Tableegh Risalat, vol X, s. 123).
Profeten ﷺ har sagt: “Å, muslimer! Etter at jeg går bort vil det komme en tid hvor slike mennesker skal være deres herskere som vil røve deres rettigheter og gjøre veldig hatefulle ting” Disiplene spurte: “Å, Allahs sendebud! Hva befaler du oss å gjøre under slike omstendigheter?” Profeten ﷺ svarte: “Oppfyll rettighetene til deres herskere og søk deres egne rettigheter fra Gud” (Bukhari).
Således skal muslimer være takknemlige og pliktoppfyllende overfor myndighetene.
HVEM KVALIFISERER SEG SOM AGENT? HØR AHMADIYYA-MENIGHETENS FORRIGE KALIF SVARE PÅ ANKLAGEN MOT DEN UTLOVEDE MESSIAS, MIRZA GHULAM AHMAD:
Artikkelen fortsetter under videoen.
Muslimenes tilstand i Punjab før britene
Angående muslimenes tilstand under sikhenes styre skriver Tulsi Ram i sin bok “Sher-e-Punjab” (1872):
“I begynnelsen var sikhenes praksis å herje og plyndre. De pleide å plyndre det de kom over og dele dette ut blant sitt eget folk. Sikhene var veldig fiendtlige mot muslimene. De lot ikke bønneropet ropes høyt. De brukte å okkupere moskeer med makt og starte resitering av Garanth i de, en praksis de kalte “maut kara”. De drakk veldig mye. Når de kom over en jordgryte som tilsynelatende hadde vært brukt av noen troende (som ikke var sikher) så ville de ifølge øyenvitner slå den fem ganger med sitt fottøy og deretter bruke den til å lage sin mat. Med andre ord tenkte de at ved å slå den fem ganger med sin sko så hadde de renset den”.
Mirza Tahir Ahmad refererer til Encyclopedia of Sikh Literature og skriver:
“Detaljene rundt grusomhetene utført av sikhene som finnes i Encyclopedia of Sikh Literature er imidlertid hjerteskjærende. Disse inkluderer beretninger om besudling av muslimske kvinner, ødeleggelse av moskeer og omdannelse av disse til staller for esler, utførelse av massakrer av muslimer, drap av muslimer for å kalle til bønn, etc”.(https://www.alislam.org/library/books/WasAhmadiyyaJamaatPlantedByBritish.pdf )
Hadrat Mirza Ghulam Ahmadؑ sier videre i en kunngjøring at muslimene skylder britene stor takk for å redde dem fra den vanskelige situasjon under sikhenes styre hvor det ikke var religionsfrihet eller trygghet. Med de britiske myndigheter så finnes alle typer friheter og religionsfrihet, også til å misjonere. Han henviser til sitt eget utsagn om at vi er lojale og ikke er som de hyklerske. Hykleri er en stor synd.
Det var altså med god grunn at Hadrat Mirza Ghulam Ahmadؑ priste de britiske myndigheter.
Artikkelen fortsetter under tweeten.
https://x.com/caffiienated/status/1659983631782400000?s=46
Jobbet Mirza Ghulam Ahmadؑ for britiske interesser?
Britene selv knyttet sine interesser i India opp mot kristendommens suksess dertil. Lord Lawrence som var Viceroy for India sier i sin biografi:
“Ingenting vil lettere føre til styrkning av vår makt i India enn spredningen av kristendommen” (Lord Lawrence’s Life, vol. 2, s. 313).
Lieutenant Governor Sir Donald McLeod sa det på denne måten:
“Jeg må legge til min tro på at hvis vi skal bry oss om tryggheten av vår dominans over India, er vi nødt til å gjøre vårt ytterste for å gjøre det til et kristent land” (The Missions of the Church Missionary Society and the Church of England, Zenana Missionary Society in the Punjab and Sindh, Rev. Robert Clark, M.A, s. 47, London, 1904)
Videre i samme bok finner vi en uttalelse av ministeren for India, Sir Charles Wood:
“… enhver ekstra kristen i India er et ekstra bånd som knyttes til England, og en ekstra kilde til styrke for imperiet” (ibid. s. 234).
Englands statsminister Lord Palmerston sier:
“Jeg tror vi alle er enige om målet. Det er ikke bare vår plikt men det er vår interesse å fremme spredningen av kristendommen, så langt som mulig gjennom hele Indias lengde og bredde” (ibid. s. 234-235).
Hadrat Mirza Ghulam Ahmadؑ på sin side kjempet imot kristendommen. Han skrev allerede i 1891, samtidig som han hevdet å være Messias:
“Se dere likegyldige. Se hvor hardt disse mennesker forsøker å rive ned islams byggverk og hvor rikelig de bruker sine ressurser for dette mål. I sin innsats har de utsatt sine liv for fare, brukt sin rikdom som om det var vann og faktisk ført sine menneskelige evner til det ytterste. De har brukt skamfulle virkemidler og brukt dem for å undergrave gudfryktighet og har lagt ned miner for å ødelegge sannhet og ærlighet. Alle de fineste detaljer av løgnens og skuespillets forfalskninger har iherdig blitt oppfunnet for å frembringe islams ødeleggelse… Det følger derfor at disse folk er den store dajjal (antikrist) som skulle komme fra kirken og som det var nødvendig med et mirakel for å imøtegå. Den som bestrider dette bør komme med et tilsvarende tilfelle av dajjal fra fortiden” (Izala-e-Auham, del 2, s. 494-495, Ruhani Khaza’in, bind. 3, s. 365-366).
Hadrat Mirza Ghulam Ahmadؑ sier videre:
“Husk at korsets falske doktrine ikke kan overvinnes uten å bevise Jesuؑ død. Hvorfor skal vi da tro han er levende i strid med Koranen? La han dø slik at vår tro kan blomstre” (Noahs Ark, s. 15, Ruhani Khaza’in, bind. 19, s. 17).
“De to målsetninger – Jesuؑ død og islams liv – har en dyp sammenheng. I denne tidsalder så har Jesuؑ død blitt en nødvendighet for islams liv” (Malfoozat, bind. 8, s. 336-337)
“Krisen som kommer av troen på at Jesuؑs er levende i himmelen er blitt veldig alvorlig. … Denne tro utgjorde kun én feil i begynnelsen, men i dag har denne feil blitt en drage som truer med sluke islam. …Islam er nedadgående og kristendommen besitter dette våpen “Jesuؑ liv” som de bruker for å angripe islam med. Etterkommerne av muslimene er kristendommens ofre… Derfor ønsker Allah, Den allmektige at muslimene skal advares” (ibid.).
“La Jesuؑs dø fordi i dette er det liv for islam. La, på lignende vis, den islamske Jesuؑs komme istedenfor den jødiske Jesuؑs fordi i dette vil islams majestet være” (Malfoozat, vol. 10, s. 457, fotnote).
“Å, dere kristne! Ved Gud skal jeg knekke deres kors selv om min kropp ved denne innsats kuttes i biter og blåses bort” (Karamat-us-Sadiqin, s. 37, Ruhani Khaza’in, vol. 7, s. 79).
Det finnes ingen tvil om hva Hadrat Mirza Ghulam Ahmadؑ mente burde skje med den kristne lære. Altså talte han britenes mål om kristen erobring midt imot. Hvordan kan han ha vært en britisk agent plantet av britene som jobbet dem midt imot?
Så hva gjorde Hadrat Mirza Ghulam Ahmadؑ for å bekjempe kristendommen?
Maulavi Nur Muhammad Naqshbandi Chishti som var en motstander av Hadrat Mirza Ghulam Ahmadؑ skriver:
“På den tid dro fader Lefroy fra England med en stor gruppe prester som under ed hadde sverget på å konvertere hele India til kristendommen i løpet av kort tid. Han hadde med en stor sum donasjoner fra britene og løfter om fortsatt pengestøtte for fremtiden. Han skapte et stort brak i India. Hans (Lefroys) argument om at alle andre profeter var begravd i jorden, mens Jesuؑs fremdeles var i live med sin kropp viste seg å være veldig effektivt. På den tid kom Maulavi Ghulam Ahmad fra Qadian til frontlinjen. Han talte til denne gruppen og sa: “Den Jesuؑs dere taler om er død og ble begravd som andre dødelige, og den Jesuؑs hvis komme det er profetert om er ingen andre enn meg selv. Hvis dere er oppriktig så bør dere akseptere meg”. Han plaget Leroy i en slik grad at det ble umulig for han å redde ansikt. Med denne strategi beseiret han alle prester fra India til England” (Forord til oversettelse av Koranen av Maulavi Ashraf Ali Thanvi, s. 30 av Maulavi Nur Muhammad Naqshbandi Chisti).
Maulana Abul Kalam Azad skrev om Hadrat Mirza Ghulam Ahmadؑ:
“Det arbeid som Mirza Sahib gjorde vil for alltid gjøre at fremtidige generasjoner står i gjeld. Han utførte plikten ved å forsvare islam ved frontlinjen blant de som var opptatt med å kjempe med pennen. Litteraturen han har etterlatt seg som sin arv vil forbli levende så lenge det er friskt blod i muslimenes blodårer og så lenge lidenskapen etter å forsvare islams ære forblir kjennetegnet på deres nasjonale karakter” (Avisen Vakil, Amritsar, juni 1908; Avisen Millat, Lahore, 7. januar, 1911).
Kort sagt så pålegger islam muslimer å være trofaste og takknemlige overfor staten. Dette forklarer Hadrat Mirza Ghulam Ahmadؑs lovprisning av de britiske myndigheter. Når det gjelder det religiøse, bekjempet han de britiske myndigheters ønske om at India skulle kristnes. Som vi har vist var kristningen av India ansett som veldig viktig av britene og helt i tråd med deres interesser. Det er derfor ikke noe grunnlag for å si at Ahmadؑ var plantet av britene. Faktisk ser man hvordan han handlet i tråd med islam.