Forrige uke kom kronikken til Abid Raja på trykk som inneholdt flere spissformuleringer om islam og muslimer. De fleste av påstandene hans har blitt tilbakevist i flere motsvar som ble skrevet i dagene etter. Takket være det kan jeg begrense meg til noen av Rajas påstander som jeg opplever som et angrep på islam som religion.

Tildekking av kvinner

Raja skriver at «det utøves sterk sosial kontroll av den religiøse plikten om at det er kvinner som skal dekke seg til», uten å nevne noe som helst om det presset muslimske kvinner daglig opplever fra majoritetssamfunnet om å kaste hijaben. Islam på sin side sier i mange ulike vers i Koranen at islam ikke skal påtvinges og at Profeten Muhammad ikke skal være noen vokter over muslimene. Så selv om det å dekke seg til, er en religiøs plikt, er det uansett opp til hver enkel muslimsk kvinne hvorvidt hun skal oppfylle denne plikten. Dette er ikke bare teori, men også en realitet. Ifølge en stor meningsmåling blant norske muslimer er hele 90 prosent helt enige i at kvinner selv bør få bestemme om de vil dekke til hår og hode, uten innblanding av andre.

– Resultatet er i samsvar med den religiøse forestillingen om at bruk av hijab må komme som resultat av et frivillig valg for at det skal ha noen verdi, sa professor i midtøstenstudier ved Universitetet i Oslo, Berit S. Thorbjørnsrud.

– Jeg synes ikke det er overraskende. De kvinnene jeg har kjent opp gjennom årene har sett på dette som sitt eget valg, kommenterte Ada Engebrigtsen, forsker ved velferdsforskningsinstituttet NOVA.

Blasfemiske ytringer

Videre skriver Raja at Islam tillater ikke blasfemiske ytringer. Ja, det er riktig at islam ikke tillater blasfemiske ytringer. Men islam sier heller ikke at mennesker skal straffe noen for å bryte dette budet, det være seg muslim eller ikke-muslim. Også her er et klart flertall av muslimer i Norge, hele 65%, enige at i at «religiøse må tåle blasfemi, altså bare møte det med ord og diskusjon».

Frafall fra islam

Når det gjelder Rajas påstand om å kunne frasi eller skifte religion så stemmer det heller ikke at islam ikke tillater dette. Det er faktisk ikke ett eneste vers i Koranen som pålegger straff for å forlate islam. Isteden er det, som nevnt over, flere vers i Koranen som omhandler religionsfrihet. Også dette har det vært bred enighet om blant muslimer i Norge, i hvert fall hvis vi skal tro Felleserklæringen som Islamsk Råd Norge undertegnet i 2007. På den tiden var også de muslimske trossamfunnene i dagens Muslimsk Dialognettverk en del av IRN. Sånn sett representerte IRN det store flertallet av muslimene i Norge da de signerte Felleserklæringen.

Abid Raja forteller sin reise om hvordan han gikk fra å være en «konservativ muslim» til å bli en liberaler og «frihetsminister». Han forteller om hvordan andre nordmenn utfordret hans tankegang som slutt gjorde at han endret sitt syn på kvinner, homofile, ytrings- og religionsfrihet. Det høres ut som en fin reise, slik Raja skjønnmaler den. Men det som alltid er utfordringen er å finne den rette balansen. Slik jeg ser det, har Rajas reise langt ifra endt på et så perfekt sted som han gir uttrykk for i teksten sin. For meg minner reisen hans mer om boka Animal Farm som jeg leste på imamskolen. Den handlet om noen griser på en gård som begynte sin reise med å delta i bekjempelsen av noen onde mennesker sammen med de andre husdyrene. Etter bekjempelsen av de onde menneskene tok grisene makten i sine egne hender. Først var deres slagord at All animals are equal. Men gradvis ble mange av disse grisene kjipere og kjipere mot de andre husdyrene, før de til slutt endte opp med å bli prikk like de samme menneskene som hadde behandlet husdyrene ille før dem. Slagordet ordet deres hadde endret seg til «all animals are equal, but some are more equal than others».

Meningene til Abid Q. Raja har ikke bare blitt mer og mer lik de på ytre høyre. Noen av meningene hans minner også om religiøs ekstremisme og ukultur han selv tidligere har vært offer for. Raja skriver at islam ikke tillater at kvinner skal kunne gifte seg med ikke-muslimer. Det er veldig misvisende. Religiøse bud i islam som ikke påvirker andre er frivillige å følge. Selv om islam ønsker at muslimske kvinner bare gifter seg med muslimske menn, ønskes det samtidig ikke at de tvinges til det. Isteden er det Raja som åpner for å stramme inn familieinnvandring med hensikt om at muslimer ikke får gifte seg med de de ønsker.

Ytringsfrihet for alle?

Raja kaller seg «frihetsminister» i verdens frieste, mest likestilte land. Allikevel har har problemer med den samme friheten når han legger frem det at elever ber på skolen som om det skulle være noe galt. Han mener videre at de norske verdiene som det at Norge har blitt et liberalt samfunn med frihet og selvstendige rettigheter, vil være truet av at det blir flere muslimer i Europa. Som eksempler på verdiforskjellene nevner han blant annet også at Islam tillater ikke sex utenfor ekteskapet. Slik jeg tolker det, ønsker ikke Raja at alle skal få ha egne meninger om ekteskap i et «liberalt samfunn med frihet og selvstendige rettigheter». Det kan nemlig føre til «verdiforskjeller som ikke lar seg forene»

Raja skriver at i Vesten er ytringsfrihet gud. Men slik jeg forstår meningene hans skal alle ha ytringsfrihet, men noen skal få ha mer ytringsfrihet enn andre.

Skrevet av Yasir Fawzi