Den siste tiden har motstandere av Ahmadiyya i Norge latterliggjort Mirza Ghulam Ahmadؑ på Facebook med ordene «Tichi Tichi».
Av Malahat Fawzi
Kilden til denne oppdiktningen er egentlig en drøm nevnt i en av bøkene til Mirza Ghulam Ahmad عليه السلام, hvor navnet Tichi forekommer. Navnet er altså ikke «Tichi Tichi», men siden så å si ingen motstandere av Ahmadiyya gjør sin egen forskning, har «Tichi Tichi» blitt en etablert sannhet og som våre motstandere tydeligvis synes er så morsomt. Latterliggjøringen har vært helt i tråd med alle koranvers der Allah forteller at hans Profeter blir latterliggjort. Se for eksempel 36:31.
La oss nå se hva det hele egentlig dreier seg om.
Fra side 200 i boken Haqiqatul-Wahi («Filosofien bak gudommelig åpenbaring») begynte Mirza Ghulam Ahmadؑ å liste opp flere titalls av eksempler på tegn fra Gud som vitner hans sannhet. De første tegnene han listet opp var profetier av tidligere profeter som han oppfylte. Så listet han profetiene til store lærde blant muslimene, før han listet opp andre tegn som ble vist ham.
Som tegn 147 skrev Mirza Ghulam Ahmadؑ følgende:
«En gang i mars 1905 var budsjettet for Langar khana veldig stramt på grunn av lite inntekter. Dette skyldtes at det var veldig mange gjester om hadde kommet, men forholdsvis få rupis som hadde kommet inn. Det ble derfor utført bønn.
5. mars 1905 så jeg i en drøm at en person som så ut til å være en engel, kom foran meg og la en stor sum penger i fanget mitt. Jeg spurte navnet hans. Han sa at det ikke var noe navn. Jeg sa at han tross alt måtte ha et navn. Han sa at han het Tichi. I Punjabi betyr tichi avtalt tid, altså den som kommer nøyaktig når det trengs. Deretter våknet jeg.
Etter dette strømmet pengegaver inn med Guds nåde, både med posten og for hånd. De var over all forventning og fantasi. Tusenvis av rupier ble mottatt. Alle som for verifikasjon gjennomgår postjournalen fra 5. mars 1905 og ut året , vil se hvor mye penger som ble mottatt.»
Mirza Ghulam Ahmadؑ hadde altså etablert Langar khana, et åpent kjøkken, som gikk ut på at de som besøkte han i Qadian fikk servert mat der. Langar khana startet først i hans eget hjem, hvor hans kone tilberedte mat for gjestene. Etter hvert som menigheten spredte seg og folk begynte å strømme til Qadian, opprettet Ahmad en Langar Khana utenfor sitt hjem, hvor frivillige lagde og serverte mat til gjester og innbyggere av Qadian. Opprettelsen av Langar Khana er i tråd med islams lære om gjestfrihet. Å tilberede gratis mat døgnet rundt til hundrevis av mennesker, krevde store summer med penger. Når Ahmadiyya ble etablert hadde menigheten begrenset med økonomiske midler. Selv om medlemmene donerte penger til menigheten hendte det i begynnelsen at økonomien ikke strakk til. Mirza Ghulam Ahmadؑ henvendte seg alltid til Allah i møte med vanskeligheter.
I Den hellige Koranen sier Allah: Og når Mine tjenere spør deg om Meg, så (si): Jeg er nær. Jeg svarer den bedendes bønn, når han påkaller Meg. (2:187). Hendelsen fra mars 1905 er bare enda en bekreftelse på sannheten til Mirza Ghulam Ahmadؑ, da han ikke bare ble bønnhørt men fikk også varsel på forhånd i drømmen om pengene som skulle strømme inn. Hendelsen er også et tegn på Guds eksistens, fordi den viser hvordan Han hjelper sine trofaste mennesker som tjener den sanne tro og jobber for å forene menneskeheten med sin Skaper. Det er veldig trist at enkelte trangsynte individer latterliggjør dette.
Motstandere av Ahmadiyya har tatt denne hendelsen og gjort det om til noe det aldri har vært. Så har mennesker som ikke har gjort sin egen research på dette, spredt dette videre til enda mer uvitende folk som så sitter igjen med svært forurensede tanker om Ahmadiyya.
Mirza Ghulam Ahmadؑ har engang ikke sagt noe med sikkerhet at det var en engel. Han sa kun at det var en person som så ut som en engel. Tichi ble dessuten sett i en drøm. Drømmer skal nødvendigvis ikke tolkes bokstavelig.
Hvis ridedyret Buraq og en snakkende brennende busk var et Ahmadiyya-fenomen, hvordan hadde motstandere av Ahmadiyya reagert?
I islam er engler gitt navn etter deres egenskaper. Navnet Tichi er allerede blitt forklart av Mirza Ghulam Ahmadؑ i utdraget. Tichi er altså et meningsfylt ord på Punjabi, særlig i sammenheng med det som faktisk skjedde, altså at pengene kom inn med rikelighet da det ble vanskelig.
Hvis det punjabi ordet tichi virker så morsomt, er det fullt mulig for mange mennesker i verden at islamske englenavn som Artiya’il, Harot, Marot, Munkar og Nakeer virker latterlige.
Punkter å reflektere over
Hva med tegnene til Mirza Ghulam Ahmadؑ?
Mirza Ghulam Ahmadؑ blir omtalt som en falsk profet av sine motstandere. Det hevdes at ingen av hans profetier ble oppfylt og at han ikke viste noen tegn. I starten av denne artikkelen nevnte vi at Mirza Ghulam Ahmadؑ hadde listet opp dusinvis av tegn på hans sannhet blant profetier om han som han har oppfylt og andre tegn som har blitt vist for hans sannhet. Istedenfor å ta opp noen av disse tegnene og bevise de falskt, finner hans motstandere kun ordet tichi kritikkverdig i hans tegn nummer 147. Hvorfor ser man ikke at noen kommenterer noen av tegnene Mirza Ghulam Ahmadؑ har nevnt og prøver å bevise deres falskhet?
Hva med tegnene til profeten Mosesؑ?
Profeten Mosesؑ er en profet muslimer setter høyt. Han frigjorde uskyldige mennesker fra årevis med tortur og slaveri, men hvis vi har hånete tilnærminger, vil vi med en gang bli blinde for alt det gode han gjorde. For tegnene Profeten Mosesؑ viste, var ingen drøm, slik tilfelle er i Tichi-saken.
Den hånete tilnærmingen ville også stilt spørsmålstegn ved hvordan en som hevder å være en profet kunne drept en person? Hvordan kan han påstå at en brennende busk snakket til han? Hvordan kunne en profet blitt oppfostret hos Farao, en av religionshistoriens mest grusomme person?
Hva med tegnene til Profeten Muhammad ﷺ?
Mange ikke-muslimer latterliggjør Profeten Muhammad ﷺ på grunn av det flyvende ridedyret Buraq i hans himmelreise, som han så i sin visjon. De fleste muslimer mener faktisk at dette ikke var en visjon, noe som gir islams fiender mer grunn til å latterliggjøre Profeten ﷺ, i motsetning til Mirza Ghulam Ahmadؑ som bare så en person i en drøm. I en hadith fra Sahih Muslim beskrives Buraq på følgende vis:
«Buraq ble hentet til meg, som var et langt og hvitt dyr, større enn et esel, men mindre enn et muldyr, og avstanden mellom, hvor hovene rørte jorden, var så langt, øyet kunne se.»
Hvis ridedyret Buraq og en snakkende brennende busk var et Ahmadiyya-fenomen, hvordan hadde motstandere av Ahmadiyya reagert?