Å ta skriftene til Mirza Ghulam Ahmad ut av kontekst og gi dem egne overskrifter og innledninger er å leke Nytt på nytt. Hvordan føler disse muslimene når ekstreme islam-kritikere gjør det samme med Koranen?
Måten Ahmadiyya og dens grunnlegger kritiseres på har ikke endret seg på snart 130 år. Nesten hver gang muslimer kritiserer Ahmadiyya eller den grunnlegger, kritiserer de indirekte sin egen tro, altså Koranen eller de tidligere profetene. De unngår bevisst diskusjonen om profetdømmet til Ahmad slik at de kan kritisere han som en vanlig person. Sånn sett er det ingen forskjell mellom dem og ekstreme islamkritikere.
Grunnleggeren av Ahmadiyya hevdet å være profet i Muhammads ﷺ ummah. Hans sannhet bør dermed testes på samme vis som profetene før ham. Hvis noen bruker samme metode på Profeten ﷺ og unngår å diskutere hvorvidt han var profet eller ikke, er det mye som kan latterliggjøres ved hans liv og lære. Som for eksempel at han selv hadde opptil ni koner på en gang, mens andre helst bare skulle ha en. Eller at han ﷺ ikke lot muslimske kvinner gifte seg med Bokens folk, mens mennene fikk lov. Eller at han ﷺ kalte alle som ikke trodde på ham kafir. Eller at boken han ﷺ kom med inneholdt ord som زَنِيمٍ.
Alt dette og mye mer kan en ikke-muslim kritisere islam og Profeten Muhammad ﷺ for, hvis samme metode anvendes som folk mot Ahmadiyya bruker mot Ahmad og hans etterfølgere.
Problemet er at de fleste av muslimene som kritiserer Ahmadiyya, mangler grunnleggende kunnskaper om Koranen og hadithene, og vil derfor ikke diskutere dem da de mener de ikke er lærde. De vil kun diskutere bøkene til Ahmad, siden de var «menneskeskrevet». Men kunnskap om Koranen og hadithene er nødvendig for å forstå hvorfor han skrev slik han gjorde. Det er da man forstår at hans ord alltid var i henhold til Koranen, hadithene eller andre hellige Skrifter.
Det er selvfølgelig viktig å være kritisk, men hvis man er muslim selv er det ikke særlig lurt å kritisere Ahmadiyya for ting som islam generelt også kan kritiseres for. Slik gjør man bare sin tro en bjørnetjeneste.