De siste versene av Surah Al-Maidah erklærer kategorisk at profeten Isaؑ er død og at han ikke kommer tilbake før dommedagen slik noen muslimer tror.
5:117 Og (ihukom den tid) da Allah vil si : Å Jesus, Marias sønn, har du sagt til menneskene: Ta meg og min mor som to guder ved siden av Allah? Han vil si: Hellig er Du (og fri for alle mangler), det passet seg ikke at jeg skulle si det jeg ikke har rett til. Hadde jeg sagt det, så hadde Du visst det. Du vet hva som er i mitt hjerte, men jeg vet ikke hva som er i Deg, for Du er alene Den som kjenner de skjulte ting.1وَإِذْ قَالَ اللَّهُ يَا عِيسَى ابْنَ مَرْيَمَ أَأَنْتَ قُلْتَ لِلنَّاسِ اتَّخِذُونِي وَأُمِّيَ إِلَٰهَيْنِ مِنْ دُونِ اللَّهِ ۖ قَالَ سُبْحَانَكَ مَا يَكُونُ لِي أَنْ أَقُولَ مَا لَيْسَ لِي بِحَقٍّ ۚ إِنْ كُنْتُ قُلْتُهُ فَقَدْ عَلِمْتَهُ ۚ تَعْلَمُ مَا فِي نَفْسِي وَلَا أَعْلَمُ مَا فِي نَفْسِكَ ۚ إِنَّكَ أَنْتَ عَلَّامُ الْغُيُوبِ
5:118 Jeg sa ikke annet til dem enn hva Du hadde befalt meg: Tjen Allah, min Herre og deres Herre! Og jeg var vitne over dem så lenge jeg var hos dem, men etter at Du lot meg dø, er Du vokter over dem, og Du er vitne til alle ting.2مَا قُلْتُ لَهُمْ إِلَّا مَا أَمَرْتَنِي بِهِ أَنِ اعْبُدُوا اللَّهَ رَبِّي وَرَبَّكُمْ ۚ وَكُنْتُ عَلَيْهِمْ شَهِيدًا مَا دُمْتُ فِيهِمْ ۖ فَلَمَّا تَوَفَّيْتَنِي كُنْتَ أَنْتَ الرَّقِيبَ عَلَيْهِمْ ۚ وَأَنْتَ عَلَىٰ كُلِّ شَيْءٍ شَهِيدٌ
5:119 Hvis Du straffer dem, så er de Dine tjenere, og hvis Du tilgir dem, så er Du visselig den Allmektige, den Allvise.3إِنْ تُعَذِّبْهُمْ فَإِنَّهُمْ عِبَادُكَ ۖ وَإِنْ تَغْفِرْ لَهُمْ فَإِنَّكَ أَنْتَ الْعَزِيزُ الْحَكِيمُ
5:120 Allah vil si: Denne dag vil deres sannhet gavne de sannferdige. For dem (skal det være) Hager som floder strømmer igjennom, hvor de skal forbli evig. Allah har velbehag i dem, og de har velbehag i Ham. Dette er den store seier.4قَالَ اللَّهُ هَٰذَا يَوْمُ يَنْفَعُ الصَّادِقِينَ صِدْقُهُمْ ۚ لَهُمْ جَنَّاتٌ تَجْرِي مِنْ تَحْتِهَا الْأَنْهَارُ خَالِدِينَ فِيهَا أَبَدًا ۚ رَضِيَ اللَّهُ عَنْهُمْ وَرَضُوا عَنْهُ ۚ ذَٰلِكَ الْفَوْزُ الْعَظِيمُ
Ordene som tydelige sier at Jesus er død er فَلَمَّا تَوَفَّيْتَنِي altså da du lot meg dø.
Samme ord brukt om Muhammad ﷺ i hadith
Ordene فَلَمَّا تَوَفَّيْتَنِي er de samme som Profeten Muhammad selv har brukt om sin egen død:
{ كَمَا بَدَأْنَا أَوَّلَ خَلْقٍ نُعِيدُهُ وَعْدًا عَلَيْنَا إِنَّا كُنَّا فَاعِلِينَ }
إِلَى آخِرِ الْآيَةِ ثُمَّ قَالَ أَلَا وَإِنَّ أَوَّلَ الْخَلَائِقِ يُكْسَى يَوْمَ الْقِيَامَةِ إِبْرَاهِيمُ أَلَا وَإِنَّهُ يُجَاءُ بِرِجَالٍ مِنْ أُمَّتِي فَيُؤْخَذُ بِهِمْ ذَاتَ الشِّمَالِ فَأَقُولُ يَا رَبِّ أُصَيْحَابِي فَيُقَالُ إِنَّكَ لَا تَدْرِي مَا أَحْدَثُوا بَعْدَكَ فَأَقُولُ كَمَا قَالَ الْعَبْدُ الصَّالِحُ
{ وَكُنْتُ عَلَيْهِمْ شَهِيدًا مَا دُمْتُ فِيهِمْ فَلَمَّا تَوَفَّيْتَنِي كُنْتَ أَنْتَ الرَّقِيبَ عَلَيْهِمْ وَأَنْتَ عَلَى كُلِّ شَيْءٍ شَهِيدٌ }
فَيُقَالُ إِنَّ هَؤُلَاءِ لَمْ يَزَالُوا مُرْتَدِّينَ عَلَى أَعْقَابِهِمْ مُنْذُ فَارَقْتَهُمْ (صحيح البخاري، باب وَكُنْتُ عَلَيْهِمْ شَهِيدًا مَا دُمْتُ فِيهِمْ)
«…På dommedagen vil … noen av mine disipler bli hentet og så dratt mot venstre (helvetet). Jeg vil da si: «Min Herre! (De er) mine disipler!» Da vil det bli sagt: «Du vet ikke hva de fant på etter deg.» Da vil jeg si slik Den oppriktige tjeneren sa:
وَكُنْتُ عَلَيْهِمْ شَهِيدًا مَا دُمْتُ فِيهِمْ فَلَمَّا تَوَفَّيْتَنِي كُنْتَ أَنْتَ الرَّقِيبَ عَلَيْهِمْ وَأَنْتَ عَلَى كُلِّ شَيْءٍ شَهِيدٌ
«Og jeg var vitne over dem så lenge jeg var hos dem, men da Du lot meg dø, var Du vokter over dem, og Du er vitne til alle ting.» Så vil det bli sagt: «Disse fortsatte å vende seg bort da du forlot dem». (Sahih Bukhari, kapittel وَكُنْتُ عَلَيْهِمْ شَهِيدًا مَا دُمْتُ فِيهِمْ)
I hadithen forteller Profeten ﷺ hva som vil skje på dommedagen. Han forteller om sin fortvilelse over å se noen av sine disipler bli dratt mot helvete. Da blir det sagt til han at han ikke vet hva de gjorde etter han. Profeten ﷺ forteller at han vil da svare med samme ord eller koranvers som profeten Isaؑ svarte, at han var vitne over dem som lenge han var blant dem, men da Allah lot han dø, var det Allah selv som var vokter over dem.
Profetien i hadithen over bekreftes av historien. Da Profeten ﷺ døde forlot en stor andel muslimer islam. I og med at Profeten ﷺ aldri gjenoppstod fra døden for å vitne muslimenes tilstand etter han, fikk han ikke vite om deres frafall fra islam.
Når Isaؑ bruker de samme ordene om seg selv i Koranen, viser det at det samme skjedde med han som med Profeten Muhammad ﷺ, at når han først forlot sine disipler for godt, så var det som følge av en død – en død uten mulighet for noe retur.
(innlegget fortsetter under illustrasjonen)
Ifølge Koranen 5:117-120 spør Allah Isa på dommedagen om det var han som sa til folket at de skulle tro på han som gud? Isaؑ svarer at han ikke kunne ha sagt noe slikt og at han visste hva de drev med så lenge han var ed dem og at etter hans død var det Allah som hadde ansvaret for dem.
I denne teksten har vi vist med med Profeten Muhammads ﷺ egen tolkning av ordene «fa lamma tawaffaitani» sitert i Sahih Bukhari, at det betyr død. Om noen fortsatt mener at ordene فَلَمَّا تَوَفَّيْتَنِي betyr «da du tok meg opp» får de gjerne tro det. Det forandrer uansett ikke det faktum at Isa ikke vil returnere til jorda og se tilstanden til de kristne etter at han forlot dem. For hadde han gjort det hadde ikke Gud nevnt en slik samtale med Isa i Koranen. Isa kunne ikke ha lagt all ansvaret på Allah heller, for han hadde jo returnert til jorda og sett at kristne hadde gjort han til gud. Og hvis isa virkelig vil returnere til jorda vil jo denne samtalen med Allah i hvert fall aldri finne sted siden det da (i hvert fall ifølge muslimene) vil være tydelig for kristne at Isa ikke er Gud eller Guds virkelige sønn.
Vil man fortsatt insistere på Isaؑ sin fysiske gjenkomst og dermed forkaste koranvers? Eller vil man som en ekte troende alltid holde fast ved Koranen og heller forkaste eventyr henta fra kristendommen? Den utlovede messias, Mirza Ghulam Ahmadؑ, skriver:
«Gud lot Isaؑ dø, slik Hans klare og tydelige vers فَلَمَّا تَوَفَّيْتَنِي كُنْتَ أَنْتَ الرَّقِيبَ عَلَيْهِمْ vitner om. Sammen med de tilknyttede versene sier det at Gud på dommens dag vil spørre Isaؑ : ‘Er det du som lærte ditt folk å tro på deg og din mor som guder?’ Han vil da svare: ‘Så lenge jeg var blant dem, holdt jeg tilsyn med dem og var deres vokter, men da Du lot meg dø, hvordan kunne jeg da etter dette vite om hvilken villfarelse de havnet i?
Hvis man fremdeles ønsker det kan man oversette فَلَمَّا تَوَفَّيْتَنِي med: ‘da Du lot meg dø’, eller så kan man, uten å forlate sin uberettigede stahet, oversette det med: ‘da Du løftet meg til himmelen i mitt fysiske legeme’.
Uansett beviser verset at Isaؑ ikke vender tilbake til verden.
Hadde han vendt tilbake til verden før dommedagen og knekt korset, så ville det ikke vært mulig for Isaؑ, som var Guds profet, å fortelle en slik grov løgn fremfor Gud på dommens dag: ‘jeg visste overhodet ikke at mitt folk etter min død tok til seg den destruktive lære, at de gjorde meg og min mor til guder’. Kan en person som vender tilbake til verden, lever her i førti år, kjemper mot de kristne, lyve så avskyelig: `Jeg visste overhodet ikke’, mens han kalles profet?
Således forhindrer verset ovenfor Isaؑ sin gjenkomst. Hvis ikke, anses han som en bedrager.»
