Pakistanske innvandrere til Norge har uten tvil vært en berikelse. Men dessverre har en del muslimer blant dem også brakt med seg en meget alvorlig ukultur. Dette er hatet mot Ahmadiyya.
Vi er på ingen måte imot religionskritikk. Det er absolutt viktig med sunn, faktabasert og saklig religionskritikk. Men den type kritikk miljøer som er anti-Ahmadiyya driver med i Norge, bidrar stort sett bare til økte misoppfatninger og fordommer mot ahmadiyyamuslimene.
Kritikken, eller rettere sagt, de falske ryktene om Ahmadiyya og dens grunnlegger som florer i lukkede sunnimuslimske miljøer, har ført til at også tilsynelatende oppegående dannede mennesker har falt i fellen og begynt å tro på løgnene som spres om dette trossamfunnet.
Første uken i 2017 ble Ahmadiyya-menighetens grunnlegger Hazrat Mirza Ghulam Ahmad utsatt for massiv kritikk i en lukket norsk-pakistansk Facebook-gruppe, nærmere bestemt «Diskusjonsforum for: Samfunnsengasjerte norsk-pakistanere» (SNP). Dette er ikke første gang Hazrat Mirza Ghulam Ahmad kritiseres i lukkede norsk-pakistanske eller muslimske Facebook-grupper. I tillegg til å trosse sine egne retningslinjer om å ikke tillate sekterisk diskusjon, blokkerte SNP også flere ahmadier, hvis eneste «forbrytelse» var å søke medlemskap til gruppa.
Noen ahmadier er fortsatt med i slike grupper. Hver gang Ahmadiyya eller Hazrat Mirza Ghulam Ahmad kritiseres får tråden forbli der, selv om slik kritikk er imot gruppenes reglementer. Men når en ahmadi begynner å svare, først da blir tråden som oftest slettet, og i verste fall blir ahmadiyyamuslimen kastet ut av gruppa. Kun fordi han forsvarer seg.
Et av de mest negative konsekvensene med slik sensur på ahmadiene er at folk kun får med seg kritikken mot Hazrat Mirza Ghulam Ahmad. All tid brukt til å forsvare Ahmadiyya går forgjeves når tråden slettes. Slike knep tyder på uredelighet, da man vet at ahmadiene ikke vil være særlig motivert til å bruke tid på en tråd som vil slettes med en gang deres argumenter begynner å vinne terreng.