Ta avstand fra hva da?

I Drammens Tidende 7. desember stiller Dag T. Elgvin noen spørsmål angående det som virker motsigende for han i Koranen.

Jeg vil begynne med å legge frem noen tommelregler som vil gjøre det enklere å forstå Koranen.

Det første er å behandle boka som en hvilken som annen bok, og dens vers som setninger i en kontekst, istedenfor å bare plukke ut enkeltsetninger. Slik vil de fleste se at Koranen ikke oppfordrer til vold.

Den andre regelen er å sammenligne Koranen med f. eks. Norges lover. Det er ikke lov å drepe i Norge. Samtidig er det lov å forsvare landet, om man da også må ta liv. Men vil man kalle en som tar liv av fienden i kamp, for drap? Er forsvareren av landet en drapsmann? Er det da noe dobbelthet i den norske loven?

Hvorvidt dødsstraff er riktig straffemetode er en annen diskusjon, men Elgvin må vel være enig i at de som henrettet folk som Quisling ikke bør kalles drapsmenn?

Norge slapp nesten 600 bomber over Lybia. La oss for argumentets skyld si at det var rettferdig krig og ingen uskyldige mistet livet. Men ville Elgvin kalt de norske F-16-pilotene for drapsmenn?

Elgvins påstand «Koranen sier at muslimer ikke skal drepe, men også at de skal drepe» virker nærmest barnslig. Dette er kanskje et resultat av han muligens ikke har studert hele Koranen. Ingen steder i Koranen oppfordres det til å drap på uskyldige, og heller ikke å ta loven i egne hender hvis en skyldig skal straffes.

Elgvin lister opp hva lønnen til de som «fører krig mot Allah og Hans Sendebud, og som anstrenger seg for å skape opprør i landet» skal være. Men er det så urettferdig å bli drept hvis man fører krig mot noen? På den tiden pleide man å sloss med blant annet sverd. Så hvis noen vendte hjem fra et slag med avkuttet hånd eller fot, kan ikke Koranen kritiseres for å ha advart på forhånd mot konsekvensene av krigføring. Angående korsfestelse er det ikke dokumentert et eneste tilfelle i historien hvor Muhammad skal ha beordret noen til det.

Viktigheten av å lese versene i kontekst, ser vi når vi leser neste vers: «Unntagen de som angrer før dere får makt over dem. Vit da at Allah er Tilgivende, Barmhjertig.» Altså hvis de angrer for å ha gått til krig må man tilgi dem og vise barmhjertighet.

Elgvin nevner et eksempel på koranvers han mener gir tillatelse til å drepe uten at det er noe lovbrudd. Imam Elgvin forsøker å fortelle ekstremistene at verset sier man skal drepe hyklere. Men Profeten mente at man ikke skulle det. Snarere ba Profeten gjentatte ganger for hykleren Abdullah bin Ubayy, og sa begravelsesbønn for ham. Profeten ga også sin skjorte til ham for å gravlegges i. Så da er spørsmålet om vi skal følge Profetens korantolkning eller Imam Elgvin sin. Jeg og i hvert fall alle ahmadiyyamuslimer i verden velger å følge Profeten sin tolkning. Koranen sier også at vi skal følge Profeten sin tolkning.

Så mener Elgvin at folk med annen religion enn islam skal drepes ifølge vers 9:5. Verset han siterte deler av hadde nummeret 5. Det betyr at det var fire vers før og noen vers etter dette verset som muligens har noe sammenheng med dette verset.  Så hvis man leser første vers i dette kapittelet, får man vite at det er ikke snakk om alle avgudsdyrkere, men kun de muslimene hadde pakt med. De som kjenner til historien vet at dette var en fredspakt, som bare brytes med vold.

Vers 3. viser at det allikevel er mulig og bli tilgitt hvis de vender om: «…Om dere vender om, så er det bedre for dere…»

Vers 4. er tydelig på at det slettes ikke er noen generell krig mot alle ikke-muslimer, slik imam Elgvin tolker det. Alle avgudsdyrkere som «som dere har sluttet en overenskomst med, og som ikke deretter har brutt (sine overenskomster) med dere i noe som helst, og som ikke har hjulpet noen mot dere», slike skal muslimene også fullføre pakten med.

Kritikere fremstiller ofte saken slik at det skulle føres krig mot de vantro, inntil de omvendte seg. Dette er å vende tingene på hodet. Som det er klart av foregående vers, er det kun snakk om å føre krig mot dem som selv angriper. Som en særlig nåde tilføyes det da, at om fiendene omvender seg, skal fiendtlighetene mot dem øyeblikkelig viskes ut. Dette er altså en spesiell nåde mot et folk som uansett fortjente sin straff.

Vers 9:6 er ganske tydelig på at selv midt under fiendtlighetene må det gis asyl til enhver fra den krigførende part, som måtte ønske å gjøre seg bekjent med Islam. Selv om vedkommende, etter å ha hørt Islams budskap, skulle foretrekke å vende tilbake til de vantro, påhviler det de troende å sørge for deres reise tilbake. Hvor finner man denne toleransen? I lyset av dette verset må enhver snakk om religionskrig forstumme.

Vers 9:13, blant annet, gjør det tydelig at dette også var et svar på angrep som først ble startet avgudsdyrkerne: «Vil dere ikke kjempe mot et folk som har brutt sine eder, og som planla å drive Sendebudet ut, når de begynte (fiendtlighetene) mot dere i første omgang?»

Er det fortsatt noe Dag T. Elgvin vil vi skal ta avstand fra i Koranen?