Sammenlikning av Jesus og Muhammadﷺ

Danielsen-skolen, en kristen privatskole, hvor en lærer har delt ut et skriv som sammenligner Jesus og Muhammad, har fått mange til å reagere. Slike sammenlikninger er kanskje sjeldent å finne i skolen men er svært vanlige i kristne miljøer i Norge. Mange kristne liker å sammenligne disse to personlighetene i sitt forsøk på å vise at Jesus er bedre enn Muhammad. Jesus, som de ser på som Gud, sammenlikner de altså med mennesket Muhammad.

Muslimer har stor respekt for Jesus. Vi tror på Jesus som en stor profet, og det gjør vi fordi Koranen sier at han var en profet. Koranen frikjenner han for anklagene rettet mot ham og hans mor. Hadde derimot bare evangeliene eller de kristnes forståelse av Jesu natur vært de eneste kildene, hadde ikke mange muslimer i dag hatt like stor respekt for Jesus. Mange muslimer hadde ikke engang ansett Jesus som profet . Mitt råd til kristne er å være forsiktige med sin kritikk av en person de egentlig ikke har kjennskap til. Det at muslimer ikke kritiserer Jesus selv om kristne kritiserer Muhammad, betyr ikke at jeg etter hvert ikke kan bli nødt til å kritiserer kristnes forståelse av Jesus. De kristnes Jesus altså. Og det kan bli grovt.

I dette innlegget velger jeg heller å vektlegge likheten mellom Jesus og Muhammad. Det er ingen tvil om at begge bare var mennesker. De hevdet aldri å være Gud selv, men ba heller til den samme Gud. Begge ba med pannen mot bakken. Begge fastet. Begge hevdet å være profeter. Begge ble fornektet av sitt folk. Begge måtte flykte fra området sitt. Begge advarte mot falske profeter, men forutsa også en sann profets komme. Begge mente at tegnet på den sanne skulle være en sol- og måneformørkelse. Den enste forskjellen her er at der Jesus bare så vidt nevnte dette helt naturlige naturfenomenet, beskrev Muhammad også akkurat hvordan naturfenomenet skulle forekomme, slik at det ikke skulle etterlates noen tvil for de som søkte etter sannheten. Jesus skal ha sagt:

«Men i de dager, etter denne trengselstiden, skal solen bli formørket og månen miste sitt lys. Stjernene skal falle fra himmelen, og himmelrommets krefter skal rokkes. Da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor makt og herlighet. Han skal sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire verdenshjørner...» Markus 13,21-27

Denne profetien er åpenbart ikke tilstrekkelig til å gjenkjenne den sanne messias. Profetien fungerer bare som en bekreftelse på lignende profetier. Det bør merkes at Jesus også har sagt:

«Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme.» Johannes 16,12-13

Jesus forteller her at han med vilje ikke forteller alt, men at en annen person skal komme og fortelle resten av sannheten. Han skal kun fortelle det som åpenbares ham og forutsi det som skal komme.

I motsetning til Jesus, mente Muhammad at Koranen var en fullkommen bok. Han mente det ikke var hans egne tanker, men Guds ord. Muhammad forutsa også en persons komme, som også skulle ha sol- og måneformørkelse som tegn på sin sannhet. Han sa:

«For vår Mahdi er det to tegn, som aldri har blitt vist siden skapelsen av himlene og jorden: månen vil bli formørket i den første natten i ramadan og solen vil bli formørket i den midterste av den.» (Sunan Addár Qutni)

Disse profetiene ble gjort for cirka 2000 og 1400 år siden. Formørkelsene forekom nok en del ganger etter profetiene, men den eneste som noen gang har hevdet å være messias og mahdi og brukt dette naturfenomenet som tegn på sin sannhet, er Mirza Ghulam Ahmad, grunnlegger av Ahmadiyya. Han hevdet å være Messias og Mahdi i 1891, og sol- måneformørkelsene inntraff akkurat slik de var beskrevet i ramadan-månedene 1894 og 1895, og bekreftet dermed ikke bare Ahmads, men også Jesu og Muhammads sannhet.

Navnet Ahmad er nok en likhet mellom Jesus og Muhammad. Jesus nevner Paraclete, som betyr Ahmad, i blant annet Johannes 15,26 og 16,7. At kristne i dag velger å oversette på en annen måte er bare noe de selv taper på.

Koranen, samlingen av åpenbaringer til Muhammad nevner også at Jesus hadde forutsagt en profets komme etter ham, hvis navn skal være Ahmad (Koranen 61:7)

Dette er altså faktiske likheter mellom Jesus og Muhammad, presentert i sin rette kontekst. Likhetene er lang flere enn forskjellene. Det hele handler om hvordan man ønsker å legge det frem. Ja Muhammad var en krigsherre. Norge er også en krigsnasjon. Og det at muslimene drepte ikke-muslimer er like sant som at nordmenn drepte de som besøkte Norge på førtitallet. Hadde Jesus og Muhammad møtt hverandre, hadde de uten tvil vært gode venner. I en tid som dette er det enda viktigere for kristne å fokusere på likhetene, altså det man har til felles, som bringer oss sammen, enn forskjellene, det som skiller oss, ikke bare tros- men også følelsesmessig.