Muslimer må reformeres

De som sitter med nøkkelen til å skape en islamsk opplysningstid, er de samme som har mest å tape på en forandring.

SHAHID MAHMOOD KAHLOON

HOVEDIMAM FURUSET MOSKÉ

En reformering av muslimer er helt nødvendig for å skape en islamsk opplysningstid. Men de som sitter med nøkkelen til en slik forandring, er de samme som sitter med makten i muslimske land og miljøer og derfor har mest å tape på en forandring. Jørgen Lorentzens utfordring i Aftenposten 27. mai om et internasjonalt, muslimsk fredsinitiativ er derfor en løsning jeg har stor tro på.

Jeg deler også frustrasjonen til Lorentzens muslimske familie. Det er nesten daglig meldinger fra muslimske land om forfølgelser og undertrykkelse av grov karakter.

Samtidig som muslimers vanligste terrorofre er andre muslimer, så opplever ofrene og den uskyldige brorparten av muslimer at også omverdenen oppfatter deres religion som skyld i og årsak til all uroen.

Da er det frustrerende å føle at den religionen en tror er til menneskehetens beste, i praksis symboliserer det motsatte.

 

Den trosretningen jeg tilhører, Ahmadiyya-islam, begynt faktisk som en reformbevegelse i India på slutten av 1800-tallet. Et av de da radikale synspunktene våre var at opprør mot kolonimakten ikke var religiøst legitimert. Vi ble møtt med påstander om kjetteri fra større muslimske samfunn.

Da vi mente at retten til å forlate islam er gitt av Koranen, at troen skal være basert på frivillighet, var det samme respons fra store muslimske samfunn. Men over hundre år senere er dette helt legitime synspunkter blant muslimer. Vi har argumentert og arbeidet for trosfriheten, for helsetjenester og skolegang for alle uavhengig av tro, kjønn, kaste eller annet.

I vårt århundre er vårt hovedsenter blitt flyttet til Storbritannia, på grunn av forfølgelser og trusler i muslimske land. Men vårt fremste arbeid, og også et av mine ansvarsområder ved siden av å lede bønn, er å formidle islams fredsbudskap til muslimer som ikke-muslimer.

Vi mener indre fred oppnås ved å bidra til fred mellom mennesker og rettferdighet i verden.

Om det har jeg og andre ledere i vårt trossamfunn både skrevet innlegg, holdt foredrag, skrevet bøker og appellert til statsoverhoder.

I Norge skal vi snart forsøke å dele ut informasjonsbrosjyrer om hva vi mener islam egentlig står for. Vårt motto er «kjærlighet til alle, ikke hat mot noen».

Vi vil gjerne jobbe sammen med andre muslimer mot hat og ufred. De teologiske forskjellene mener vi er underordnet hensikten med vår eksistens, nemlig å være en «muslim» i ordets rette forstand, en som tjener Gud ved å tjene menneskeheten og skape fred.

Jeg er en av imamene som Lorentzen ønsker å utfordre. Jeg er av den oppfatning at islam er ment å være en dynamisk religion, med en lære som skal tolkes for sin tid. Derfor mener jeg det stadig er nødvendig med reformer ved at ny kunnskap og kontekst gir grunnlag for å forstå mer av islam. Og jeg mener at en åndelig dekadens og korrumpering av islamsk praksis er noe som er forutsagt i islams egne kilder. Følgelig er også en reformering av muslimsk praksis og forståelse av islams filosofi særskilt nødvendig i dag.

Sist redigert søndag, 15 november 2015 13:41