Koranen og muligheten for profeters komme.

Muslimene og verden forøvrig er i en dyp krise. Urett og umoral florerer. Noen har forstått at tiden er moden for en profet som kan lede menneskene til en bedre tilstand enn dette. Andre mener at det ikke lenger er mulig for en profet å komme. Koranen sier en god del om temaet. Den er også den mest autorative kilde til forståelse om hva islam egentlig lærer:

”Og hvis dere er uenige om noe så henvis det til Allah og (Hans) sendebud, hvis dere tror på Allah og Dommens Dag. Dette er det beste og mest passende”. (4:59)

Koranen presenterer kommet av et sendebud eller en profet som allmenngyldig:

”Å Adams barn, hvis sendebud kommer til dere fra dere selv, som foreleser dere Mine tegn, så skal den som frykter Gud og handler godt ikke frykte og ikke sørge” (7:35).

“Og husk den tid da Allah sluttet en pakt med folkene gjennom profetene og sa: Uansett hva Jeg gir dere av boken og visdommen og det så kommer til dere et sendebud, som oppfyller det som er hos dere, så skal dere tro på ham og hjelpe ham. Og Han sa: Godtar dere dette, og aksepterer dere det ansvar Jeg gir dere i denne sak? De sa: Vi godtar. Han sa: Så bær vitnesbyrd og Jeg er med dere blant vitnene” (3:81).

Det er viktig å legge merke til at Koranen sier: ”Uansett hva Jeg gir dere av boken”. Dette inkluderer Koranen. Noen vil mene at etter at Koranen har kommet så er det ikke lenger nødvendig med noen profet eller sendebud. Koranen er jo den perfekte bok. Men Koranen sier helt tydelig at uansett hva Allah gir menneskene av boken så skal de tro og hjelpe sendebudet. Det er derfor helt tydelig at Koranens komme ikke utelukker flere sendebud eller profeter.

Koranen nevner også Muhammad ﷺ spesifikt i forbindelse med pakten, noe som viser at også han aksepterte at det kunne komme profeter etter ham: “Og husk den tid da Vi sluttet en pakt med profetene, og med deg, og med Noa, Abraham, Moses og Jesus, Marias sønn, og vi sluttet med dem en sterk pakt” (33:7).

Allah velger fremdeles sendebud: ”Allah velger sendebud blant engler og mennesker. Sannelig Allah er Althørende, Altseende”. (22:75). Her ser vi fra Koranen at utvelgelsen av profeter ikke er avsluttet. Det er en prosess som fortsetter. Enda tydeligere blir det når man ser at Allah sier i Koranen at Hans væremåte ikke forandres: ” Og du vil aldri finne noen endring i Allahs sedvane. Og du vil ikke finne noen omskiftelse i Allahs sedvane” (35:44). En måte Allah handler på er at Han sender sendebud.

Konseptet som handler om at profetdømmet er avsluttet etter bortgangen til en profet er ikke noe nytt. I følge verset nedenfor fra Koranen så stammer denne forestillingen fra tiden Profeten Josefas gikk bort. Konseptet om at profetdømmet er avsluttet er ikke et påfunn fra den muslimske umma. Dette gjelder en gruppe mennesker som først forkaster Guds sendebud. Når han så går bort hevder de at det ikke vil komme noe sendebud etter ham, og således forsøker de å frigjøre seg fra å tro på og være lydig overfor en profet i fremtiden. Koranen omtaler dette fenomenet i ganske så sterke ordlag, den sier:

”Og Josef kom visselig til dere tidligere med tydelige bevis, men dere sluttet ikke å tvile på det han bragte dere før han døde, og dere sa: Allah vil aldri oppreise noe sendebud etter ham. Slik dømmer Allah enhver overtreder og tviler som villedet, de som strider om Allahs tegn uten noen fullmakt. Dette er en stor synd i Allahs øyne. Slik forsegler Allah hjertene til enhver hovmodig og arrogant”. (40: 34-35)

Folk kan si at dette var tilfellet i fortiden, at disse folkene hadde feil og at den guddommelige befaling om fortsettelse av profetdømmet ble forandret etter Profetens ﷺ komme. Koranen lar det imidlertid ikke være noe rom for tvil eller betenkeligheter. Den sier: ”Og tåpene blant oss pleide å si løgnaktige ting om Allah” (72:5). Hva var disse løgnene? Den fortsetter i samme kapittelet, vers 8: ”Og de trodde, som dere tror, at Allah aldri ville oppreise et (sendebud)”. Allah kaller de som hengir seg til slik tale som tåper og deres tale ble fordømt som ’løgnaktige ting om Allah’.

Islam er den fullkomne religion, og det vil ikke komme noe ny sharia for menneskene. ”I dag har Jeg fullkommengjort deres religion for dere, fullendt Min velgjørelse overfor dere og valgt Islam som deres religion” (5: 3). Muhammad ﷺ var den fullkomne profet Khatam – ul – Anbiya (33: 40). Men det kan komme en perfekt tilhenger av Muhammad ﷺ som oppnår en profets status når det er behov for det.

Man er nødt til å ha en lærer og et levende eksempel. For nye generasjoner er det ikke tilstrekkelig med gamle fortellinger, for å høre er ikke det samme som å oppleve. Koranen sier at en profets oppgave er å: ”... forelese dem Hans tegn, rense dem, lære dem boken og visdommen” (62:2). Hadde Koranens tekst og Muhammads ﷺ sunnah vært tilstrekkelig burde muslimene vært renset, og de burde forstått boken og visdommen. Det er veldig enkelt å se at dette er det store mangler på blant muslimene. Muslimene har den perfekte bok og Den perfekte Profet ﷺ, allikevel er muslimene i en dyp krise og nedgangsperiode.

Koranen lærer muslimene å be om åndelige velsignelser, blant annet profetdømmets. I hver eneste bønn, hver eneste dag ber muslimer om Allahs nåde: ”Led oss på den rette vei. Veien til de Du har vist Din nåde” (1: 5-6).

Foklaringen på hva denne nåde er, er som følger:

”Og den som adlyder Allah og (denne) profeten skal være blant de som Allah har skjenket Sine velsignelser, nemlig profetene, de sannferdige, vitnene og de rettferdige. Og hvilket fremragende selskap er ikke de” (4:69). Allah hadde ikke tenkt å la være å oppfylle nevnte bønn. Skulle Allah lære muslimene å be om spesifikke velsignelser og så lukke døren for oppfyllelsen av nettopp disse tingene?

Koranen sier altså at den som følger Muhammad ﷺ har mulighet til å oppnå en profets status innenfor det å være en tilhenger av ham. Tidligere ble profeter reist uavhengig. Det er kun Muhammads ﷺ religion som er så fantastisk at en tilhenger kan bli profet. Dette er ikke blasfemi. Tvert imot er det en ære for islam.

Et viktig poeng man ikke må glemme er at alle disse velsignelser kun er gjennom Muhammads ﷺ profetdømme, og det er derfor dette ikke bryter med Khatam – ul – Anbiya. Den som kommer er i forhold til Muhammad ﷺ lik det månen er i forhold til solen. Månen har ikke noe eget lys, den reflekterer kun solens lys. Slik reflekterer også en profet som er en tilhenger, en ummati nabi, kun Muhammads ﷺ åndelige lys, ikke sitt eget.

Koranen lover åndelige velsignelser: ”Ser du ikke at Allah legger frem en lignelse om et godt ord? (Det er) som et godt tre, det har en fast rot og har grener som (strekker) seg inn i himmelen. Det bærer frukt til enhver tid på sin Herres befaling” (14: 24-25).

Er ikke Koranen Guds sannferdige ord? Hvor er i så fall disse fruktene i dag? Hvor er velsignelsene som muslimene er lovet?

Guds ord er sant. Fruktene finnes. Problemet er at muslimene fornekter Guds utsendte. Det er et tegn som alltid skal oppfylles ved et sendebuds komme:

”Ve (Mine) tjenere! Det kommer ikke noe sendebud til dem uten at de spotter ham” (36:30).

Sist redigert torsdag, 18 februar 2016 20:03