Åpent brev til nettverket mot moskeen

Kristian Kristensen, styreleder i Øvre Tinnheia vel (ØTV), har i Fvn. 13. juni skrevet et innlegg mot byggingen av moskeen på Tinnheia. Innlegget hans er langt, men relativt fattig innholdsmessig. Argumentene er like de to foregående innleggene mot moskeen. Påstandene er basert på frykten for det ukjente, ikke på tidligere erfaringer. Når Kristensen  for eksempel åpner med «Tinnheia er et velfungerende lokalmiljø …», spør jeg om det finnes noe bevis for at lokalmiljøet ikke vil fungere like bra med en Ahmadiyya-moské? At Tinnheia er «et flerkulturelt fellesskap der etniske nordmenn og mennesker fra andre land trives sammen», beviser det at bydelen ikke er egnet for moské?

Kristensen skriver at ØTV har etablert et nettverk i bydelen, av alle som ønsker å vise sin motstand (mot moskeen). De har til og med opprettet en Facebook-gruppe som nevner hvem som er med i nettverket. Øverst på listen er en kristen menighet, som har takket nei til dialog fordi de selv ville ekspandere kirken sin på moskétomta. Også på lista er Skogen borettslag, som argumenterte for at det var for mange kirkebygg på Tinnheia og at de derfor ikke ønsket flere. Spørsmålene er: Hvordan forholder ØTV seg til den serbiske kirken og deres laftekirker, når de mener moskeen «er arkitektonisk utfordrende»? Hvordan forholder Skogen borettslag seg til den serbiske kirken og dets planer om ekspansjon, når det er imot flere kirkebygg? Og hvordan forholder den serbiske kirken seg til seg selv når den har signert innlegget til Kristensen?

Mulig løsning på moskeen på Tinnheia

Det streves så mye for å motarbeide noe som har så ubetydelig påvirkning på deres liv.

Strevet har gitt opphav til motstridende argumenter. Lenge mente man at tomta var for liten for moské og det var lite parkering. Samtidig ble det sagt, noe det fortsatt gjøres dog ikke like tydelig, at de heller ville ha en flerbrukshall eller et bydelshus som gir et «reelt og etterspurt tilbud til dagens beboere.» Vil ikke en flerbrukshall kreve flere parkeringsplasser? Vil ikke tomta som hevdes å være for trang for en moské med 50 registrerte medlemmer, være trangere for et bydelshus for hele bydelen?

Impliseres det at menighetens medlemmer ikke er integrerte?: «For å oppnå vellykket og langsiktig integrering er det viktig å opprettholde et etnisk og kulturelt mangfold. Etablering av en moske vil motvirke dette formålet, heller enn å bidra til det.» Et sterkere argument hadde vært om Tinnheia var homogent, etnisk og kulturelt sett, og man mente moskeen ville ødelegge dette. Men her hevdes det jo at bydelen allerede er etnisk og kulturelt mangfoldig. Da savner jeg en forklaring på hvordan min moské vil endre på dette.

Vår store moské på Furuset i Oslo er i hvert fall et levende bevis på det motsatte. I fjor skrev Vårt Land en sak om den moskeen og siterte Vidar H. Noreng, nestleder i Furuset Vel, som hadde bodd hele livet i bydelen. Han sa:

«Jeg opplever at ahmadiene er positive og villige til å ta del i lokalmiljøet.»

«Relativt få av dem bor i bydelen vår, og jeg skulle gjerne sett at flere av dem flyttet hit og bidro til området.»

Videre skriver Kristensen om det han presenterer som nettverkets hovedargumenter mot etablering av en moské, at et overveldende flertall ikke ønsker at det skal bygges en moské på tomta, og at «godkjenning av omregulering og bygging av moské vil være demokratisk utfordrende, når de som blir sterkest berørt ikke blir hørt.»

Hovedargumentet er altså at flertallet på Tinnheia ikke ønsker moské.

Det han unnlater å nevne er at stemmeseddelen som velforeningen distribuerte blant beboerne, var en tosidig (les ensidig) propaganda mot moskeen. Dét er demokratisk utfordrende!

Kristensen påpeker hva han mener tomta er regulert til og forventer at kommunen skal respektere sine egne vedtatte planer. Ifølge logikken i dette argumentet bør det vel forventes at nettverket stiller samme krav til seg selv og aldri søker hos kommunen om en omregulering. Og hva med tidligere? Har ingen i nettverket noen gang søkt om omregulering?

Så skriver Kristensen at menigheten (Ahmadiyya) har ingen eller få medlemmer på Tinnheia. Faktisk så er det slik at nesten 20% av menighetens aktive medlemmer bor på Tinnheia. Og nesten 80% av alle ahmadiyyamuslimene bor enten i eller i nabobydelene rundt Tinnheia, som for eksempel Grim, Hellemyr og Slettheia. Så vi er faktisk veldig fornøyd med plasseringen. Det hadde vi imidlertid ikke vært på Sørlandsparken, hvor noen syntes vi passet bedre.

Mot slutten argumenteres det at «Med en avstand til nærmeste boliger på 10-20 m sier det seg selv at moskeen ikke er forenlig med eksisterende bebyggelse.» Kirkene i nettverket er i samme boligområde, med lik avstand til nærmeste boliger. Hvorfor skal så et ytterligere kirkebygg, altså moskeen, ikke være forenelig med eksisterende bebyggelse? Og hva er galt med at det «ligger midt i et boligområde»? Plan- og bygningssjefen mener i hvert fall:

«Når vi kan stå inne for et bygg for religionsutøvelse her, er det fordi slike bygg bør ligge der folk bor

(En forkortet versjon ble først publisert i papirutgaven og så på nettavisen til Fædrelandsvennen, 07.07.2017)